Retningslinjer for klatrefelt

Teksten er basert på retningslinjer utarbeidet av de store klatreklubbene innen rute/feltutvikling og vedlikehold på Østlandet, tilpasset og modifisert til bruk i Rogaland og omegn av BRV. Lenke til denne finnes i bunnen av teksten.

Generelt

  1. All klatring skjer på eget ansvar. Klatreren må selv sørge for å ha nødvendig utstyr og ferdigheter for sikker klatring. At en rute er renset/boltet fritar ikke klatreren fra ansvaret for selv å vurdere sikringer, fjellkvalitet og annen risiko. Klatring er og blir en risikosport.
  2. Klubben ønsker å være førende i utvikling og vedlikehold av klatrefelt i sin region. Klubben ønsker å vektlegge en god forvaltning av klatremulighetene for å sikre tilgang for klatrere, sikker klatring, kontakt med grunneier og lokale myndigheter. Klubben ønsker en god dialog med rutekreatører i sitt distrikt og ønsker å støtte og bistå disse med bolter/toppankre og utlån av utstyr. Klubben ønsker å samarbeide med andre klubber om utvikling/vedlikehold av felt som brukes av klatrere fra flere klubber.
  3. Førstebestiger skal få gi navn på en ny rute, uavhengig av opprinnelig kreatør. 
  4. For klatreruter med faste forankringer bør det være klarlagt hvem som tar ansvar for rebolting og annet vedlikehold. Klubben ønsker å ta ansvar for dette der det er naturlig innenfor klubbens distrikt (se kart og beskrivelse her https://brv.no/om-brv/retningslinjer-for-klatrefelt/boltestotte-og-retningslinjer-for-utlan-av-drill/). For nye felt vil godkjent boltesøknad medføre at klubben påtar seg dette ansvaret. Klubb/førerkomite ønsker å få informasjon om ruter som er etablert/gått, hva slags utstyr som eventuelt er installert og når det har skjedd.
  5. Grunneieravtale bør foreligge ved all tilrettelegging av klatrefelt/klatreruter (f.eks. ved felling av trær, andre naturinngrep og ved installasjon av faste forankringer). Snakk også med grunneier om adkomst, parkering, ferdselsslitasje og eventuelt andre tema som kan forhindre eventuelle framtidige konflikter. Klatring og tilrettelegging bør aldri bli en belastning for grunneier og skal heller ikke komme i konflikt med vernebestemmelser, artsfredning eller andre viktige naturvernhensyn.
  6. Rutene som blir utviklet med støtte fra klubben skal publiseres i klatreføreren brattelinjer.no slik at informasjonen om ruta/rutene er tilgjengelig for alle. Det er BRVs holdning at klatrefelt bør være for alle og at informasjon bør være offentliggjort og tilgjengelig for alle. Unntaket er hvis et felt er stengt for ferdsel grunnet grunneierforhold, sikkerhetsproblematikk eller andre årsaker.

Utvikling/etablering av ruter

  1. Det oppfordres til kritisk og estetisk vurdering av nye ruteprosjekter. Nye ruter bør være selvstendige linjer eller åpenbare og frittstående varianter av eksisterende ruter. Grunnholdning er at “kan noe blir sikret naturlig, så skal det ikke boltes” (innenfor rimelighetens grenser mtp sikkerhet). Ved tvil, ta kontakt med klubben for rådgivning.
  2. Rutekreatør har hevd på å gå ruta først. Et ruteprosjekt markeres gjerne med en børste/teipbit/taustump e.l. i starten av linja (første bolt). Denne retten gjelder i utgangspunkt i ett år fra prosjektstart. Dersom rutekreatør fullfører ruteutviklingen innen ett år og aktivt og jevnlig prøver å gå ruta, forlenges denne retten frem til ruta er gått.
  3. Ruter med blandet sikring (miksruter) er i utgangspunktet ikke ønskelig.
  4. Det skal brukes diskre bolter/toppankre av beste kvalitet (a4). Ved å benytte seg av klubbens prosess for å utlevert materiell til bolting vil dette ivaretas. 
  5. Bolter plasseres for å minimere risiko for bakkefall og andre farlige fall. Spesielt viktig er plasseringen av de første 3 boltene, bolter over hyller/utspring, kortslyngas posisjon i forhold til skarpe kanter og tauets bane og friksjon gjennom sikringspunktene. Boltene plasseres slik at de gir så gode og naturlige klippeposisjoner som mulig. Rutekreatør må lære seg å sette bolter forsvarlig.
  6. Bolter skal plasseres i fast fjell, minst 20 cm fra sprekker/kanter ol. og minst 5 cm fra andre bolter. Fjellet bør, så godt det er mulig, renses for løs stein, mose og annen vegetasjon.
  7. Toppanker lages med to uavhengige forankringer. Det utformes slik at klatrere anspores til å topptaue på egne slynger, tauet ikke tvinner seg og taufriksjonen mot fjellet blir så liten som mulig.
  8. Ved rebolting skal gamle bolter kappes i plan med fjellet og bankes inn i hullet. Fyll gjerne i/over med en blanding av borrestøv/sand e.l. og lim. Dersom rebolteren mener ruta behøver vesentlig flere bolter enn opprinnelig, skal rebolteren konferere med klubben og rutekreatør (dersom vedkommende er tilgjengelig og aktiv i miljøet). Ved rebolting bør det vurderes å gjøre en full opprydding av eldre utstyr slik at feltet får en enhetlig standard og oppgradert sikkerhet. Vær oppmerksom på at flytting av bolter kan endre rutens karakter.

Konflikter og konfliktløsning

Fra tid til annen oppstår det konflikt rundt bruk av faste forankringer i klubbens distrikt;

f.eks. faste forankringer ønskes fjernet fra eksisterende ruter, eksisterende naturlig sikrede ruter ønskes boltet, flere bolter ønskes på boltede ruter, toppankre ønskes flyttet osv. I de fleste tilfeller kan konflikten avgjøres av klubben. Kompliserte og vanskelige tilfeller kan avgjøres i samarbeid mellom klubben og en eller flere nærliggende klatreklubber.

Klubben aksepterer ikke at andre enn rutekreatør fjerner/legger til bolter/toppankre på eksisterende ruter uten å avtale det med rutekreatør eller etter vedtak fra klubben. Vedkommende som ønsker en endring, henvender seg til klubben. Klubben gjør en grundig vurdering, vedtar en løsning og følger opp at vedtaket blir implementert. Dette bør skje i dialog/samarbeid med rutekreatør.

BRV forbeholder seg retten til å gjøre endringer på ruter som er ansett for å være feilboltet, usikker eller som ikke er i tråd med retninglinjene. Dette vil bli en vurderingsprosess gjort av sikkerhetsansvarlig og boltekomite. 

Bakgrunnen for retningslinjer for etablering og vedlikehold av klatreruter og klatrefelt:

Klubben ønsker dette for å ivareta de eksisterende og framtidige klatremulighetene på sørvestlandet. Dette for å gi klatreglede for flest mulig, ivareta tilgang på klippene og ta vare på naturen og norsk friluftstradisjon. En slik tilnærming er nødvendig da klatring er en sport i økende popularitet og antallet brukere av klatrefeltene ute øker i takt.  Svært mange klipper er utviklet for klatring og det er viktig med en god forvaltning av både det som er utviklet og de klippene som det ikke er klatret på ennå. Grunnholdningen i norsk friluftsliv er at inngrep, som gjøres for å utøve friluftsliv, utføres slik at den samlede belastningen er så skånsom som mulig. Ved etablering av klatreruter/klatrefelt blir det i de fleste tilfeller gjort inngrep i naturen der ruter renskes for jord, stein og mose, trær felles og faste forankringer installeres (toppankre og/eller borebolter).

Grunnprinsippet i norsk klatring har vært at det skal sikres med egne sikringsmidler der det er naturlig og sikkert. Dette har blitt tolket og praktisert forskjellig av ulike rutekreatører og klatreklubber. I dag er det etablert toppankre på mange naturlig sikrede ruter, og flere ruter som kan sikres naturlig, er boltet. Mange klatrere/rutekreatører har ikke kompetanse, utstyr eller interesse for å klatre sikkert med egne sikringsmidler. Disse ønsker boreboltsikrede ruter.

Punktet som tidligere var publisert på brv.no som ikke har kommet frem i teksten over:

  • “Grisehaler” er en type anker som har en svakhet i brakettene som gjør at de ofte kan ha brudd. Vennligst inspiser disse nøye og flagg ruten som farlig på brattelinjer.no om du kommer over et slikt anker med denne skaden. De finnes i hovedsak på Dale, Oltedal og et par andre eldre felt
  • Respekter karabinerer og slynger som henger på ruter og i anker. Ikke ta disse ned hvis ikke det er fordi de er utslitt eller farlige 
  • Chipping er ikke akseptert 
  • Bolting av naturlige og etablerte tekniske ruter for friklatring er ikke akseptert. 
  • Fredede områder skal vi ikke bore ruter på! Dette vet sannsynligvis grunneieren når en innhenter tillatelse. Eventuelt kan en sjekke vernestatus her https://www.temakart-rogaland.no/

Hver enkelt klatreklubb bør vedta retningslinjer på selvstendig grunnlag.

Lenke til retningslinjene som klubbene på østlandet har utarbeidet finner du her

https://www.rhkk.no/wp-content/uploads/2020/02/Retningslinjer-for-utvikling-etablering-og-vedlikehold-av-klatreruter-og-klatrefelt-2020.02.02.pdf