GRI-GRI – Et uhell

Ulykken på Sotra i 2004 fant sted på Hjallarveggen, på Mr. Bean, grad 7. Terje befant seg ca. 8-10 meter over bakken og var i ferd med å klippe slyngen i en bolt. Sikreren satt nede på bakken, og hadde allerede gitt ut tau til klippet. Terje faller uventet, og raser nedover. Gri-grien var klemt inn pga. den pågående utmating av tau.

Summen av slakken pluss det tauet som raste gjennom gri-grien før den stoppet var nok til at Terje gikk i bakken. Det var lite tau som gikk gjennom gri-grien før den ble aktivert. Tauet tok derfor den verste brodden av fallet. Terje lå under hele fallet horisontalt i lufta. Hadde han landet stående, ville nok beina fått seg en god smell. Han landet pent på gress mellom to store steiner. Helikopter og ambulanse ble tilkalt på mobiltelefon 15 sekunder etter fallet. Jeg besøkte Terje på sykehuset etterpå. Legene hadde da konkludert med at han hadde slått seg i rompa. De kjørte full sjekk. Først en gang, og så en gang til, da de ikke trodde det var mulig å falle så langt uten å bli skadd mer alvorlig. Terje er igjen på plass i Oslo nå. For de som vil ha konklusjoner, kan jeg by på følgende:

Mobiltelefon på craget er bra – klatring er farlig, folk har alltid fallt ned, og kommer alltid til å gjøre det, uansett. – den som sikrer må følge med. Alltid, og særlig i klippesituasjoner. – holder du ikke på enden av tauet, raser det ut med en ATC – holder du ikke på enden av tauet, og du klemmer mekanismen sammen, raser det ut med en Gri-Gri – ved bruk av Gri-Gri, må tauet mates ut med VENSTRE hånd, mens HØYRE tommel lett holdes over mekansimen helt inne ved akslingen. Utover dette holder du hendene borte fra Gri-Grien. Nok om det, dra heller ut for å klatre. Ha det fint !

Dag Kaada